Østerdalsstua/Barfrøstua i midten av bildet kalles også gammelstua. Det var bolighuset før nåværende bolighus ble ombygd og tatt i bruk. Det er svært typisk for Nord-Østerdal at den gamle Østerdalsstua blir erstattet av en toetasjes bygning med flere rom, når de ulike funksjonene, kjøkken, stue og egne soverom, blir mote og vanlig.
Men Østerdalsstua i Bortistu er ikke lenger noen typisk Østerdalsstue. Den har 1 ½ etasje og er omtrent like brei som lang. Bredden er større enn vanlig, og det rommet som kalles klåvå/kjøkkenet er relativt stort.
Det vil si som inngangsparti er det et barfrøloft. Men dette er heller ikke etter barfrøloftoppskriften. Det er bare 1 ½ etasje, og når ikke opp til husets høyde. Dessuten er hele barfrøloftet i reisverk, ikke kombinasjon reisverk og laft som er vanlig på Tynset. Men barfrøloft er det likevel. Det har et lite rom i annen etasje og har ingen forbindelse inn i resten av huset.
Barfrøloftet har en vindfløy med Christian V monogram, Konge i Danmark-Norge 1749-1808. Kongen har også sitt monogram i Tynset kirke fra 1795, der altertavla er malt av Ole A. Beitdokken, kalt Bedokken, som også malte i Bortistu Neby.
Omvisning bestilles ved å sende mail til post@bortistuneby.no
Kikker en nærmere etter vil en også her, slik som på hovedbygningen, se at huset er påbygd og ombygd.
Det er påbygd i bredden, slik at det er blitt et rom bak både stue og klåvå/kjøkkenet. Tidligere hadde kjøkkenfunksjonen vært i stuerommet. Kjøkkenet fikk dessuten egen inngang. Det er den gamle delen av Østerdalsstua, i første rekke stua, men også klåvå/kjøkkenet som er interessant.
Samtidig er det påbygd i høyden, slik at det har fått et loft der det er innredet rom på midten og lagerrom langs ytterveggene.
Når ombyggingen har skjedd er noe usikkert, men det sies at ombyggingen har blitt utført etter forbilde fra Oppdal. På Hansæl, en annen gård i Tynset, var det liknende hus. Nils Hansæl skal ha uttalt at denne byggeskikken hadde bøndene på Bortistu og Hansæl sett på Oppdal.
Bildet over tilhører Nordøsterdalsmuseet, er tatt av Embret Sandbakken og viser påbygget på Østerdalsstua før loftsdelen er utbygd.
I følge riksantikvaren (i 2013) har Østerdalsstua opprinnelig tømmerkjerne i en etasje av akershusisk type, senere påbygd laftet tømmertilbygg langs hele den nordre langveggen og en laftet loftsetasje over begge byggetrinnene.
Huset har lite bislag i reisverk på kjøkkensiden. På frontfasaden er det et uisolert, spinkelt, to-etasjes barfrølignende inngangsbislag i stolpeverk.
Bygningen er fundamentert med steinsetting, med en liten jordkjeller under kjøkkenet.
Hovedtaket er tekt med torv, tak på kjøkkenbislaget og inngangsbislaget er tekt med tre.
Sidevinduene på loftstilbygget og endekantene på raftstokkene har sveitserstilpreg.
Det er et lite spir i smijern på bislagmønet. Bislaget virker sekundært. Den fine inngangsportalen med emiretrekk kan tidligere ha vært plassert på hovedfasaden. I følge riksantikvaren i 2013 er eksakt datering 1829.
Fredningen skal, ifølge riksantikvaren (2013), bidra til å sikre at eksteriøret bevares. Dette gjelder både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som faseløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater.
Særlig verdifullt er det barfrølignende bislaget på inngangssiden og vinduene som har stiltrekk fra flere faser i husets historie.
Stua er et stort og prektig rom, tilnærmet kvadratisk, cirka 50 kvadratmeter, og er svært fint møblert og dekorert. Romløsning og møblering er helt etter lokal tradisjon.
Rommet er panelt, brei kant-i-kant panel. Denne er malt okergul med brun brystning, og svart imitert ibenholt kantlist. Panelet har noen malte felt, blomsterkrokker, og kantlist i sjablonteknikk langs taket.
Når en kommer inn i stua, står en diger klebersteinspeis i hjørnet på høyre side. Klåvån/kjøkkenet med kjøkkenskap til høyre, framskap og langbord med høgsete til venstre.
Men den mest omfattende malingen er på skap og lister. Alle dørfelt er malt med motiver, mens treverket for øvrig er marmorert rødbrunt. Alle lister er kraftig marmorert i blått, svart og grått.
Fast inventar som matskap og framskap med barokktrekk, er dekormalt samtidig med stuerommet og har høy kulturhistorisk verdi. Hjørneskap, stueur, veggfaste benker og tørkestenger har også kulturhistorisk interesse.
Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiøret, skriver riksantikvar Jørn Holme i 2013 i sin presisering av fredningsvedtak datert 6. juni 1923 for barfrøstue på Bortistu Neby. Vedtaket ble tinglyst 22. mars 1939.
Ved enden av langbordet er høysetet med vindu, på gavlveggen langs med langbordet er det to vinduer til. I hjørnet ved høysetet er det et lite hjørneskap. Tilsvarende i andre hjørnet. Rommet er panelt med flat kant i kant panel og malt med oker farge, og brystning i brunt/mørkerødt. Her finner vi dessuten årstall og dekorasjoner. Der står det at stua er bygd i 1829, men som vanlig var først malt i 1833. Huset måtte stå noen år å sette seg, før det ble panelt og malt. Malingen er bekostet av Engebret Eriksen og Kari Jonsdatter i 1833.
Stua i Bortistu Neby er bred, så det er plass til et langt bord. Likevel er det i enden av bordet plass til en liten krok med bord, stol og et hjørneskap.
Den gamle klåvåen, som etter påbygginga ble kjøkken med egen inngang, er panelt med tilsvarende panel, malt mørkeblått, med rester etter eldre maling. På kjøkkenet er det trapp opp til loftet.
De to rommene bak stua og kjøkkenet er modernisert i seinere tid og panelt. Det ene har fungert som soverom mens rommet nærmest kjøkkenet har vært spisskammers (kjøkkenlager).
På loftet er det innredet et stort rom, i senere tid brukt til snekkerverksted, arbeidsrom for Magne Neby Holter. Resten er lager. På loftet over kjøkkenet står blant annet klesrulla.
Dekormalere
Sønvis Olsen Holemoen har, i følge konservator Per Hvamstad, mer enn noen preget interiørmalingen i Nord-Østerdal. Han var født i Narjordet, Os, og tilhørte ei stor håndverksslekt. Han ble gift og bosatte seg på Holemoen på stasjonssida og malte svært mye i alle bygder i Nord-Østerdal før han utvandret til Bardu, og døde der.
Men også den andre mesteren, Ole A. Beitdokken fra Fron, kalt Bedokken, har malt i Bortistu Neby, men bare på skap. Bedokken oppholdt seg svært lenge i Nord-Østerdal, og har malt mange interiører. Ofte har Sønvis Holemoen og Bedokken malt i samme interiøret.
Restaureringsarbeider
Vinduer restaurert på Hamar
I 2013 ble det gjennomført restaureringsarbeider på Østerdalsstua/Barfrøstua. Vinduer ble fjernet for å bli restaurert i et verksted på Hamar. Vinduene ble satt inn igjen våren 2014.
Prosjektet ble støttet av Tynset kommune med 100.000 kroner, Hedmark fylkeskommune, Sparebanken Hedmark, Norsk kulturminnefond og Stiftelsen UNI.
Nytt tak
I mai 2017 ble hele det gamle taket på Østerdalsstua/Barfrøstua tatt av. Nødvendige reparasjoner ble gjort, og nytt torvtak ble lagt på, og takrenner ble montert.
Jørgen Mælen og Simen Lunås utførte arbeidet for Tynset Bygg AS.
