Magne utdannet seg til snekker ved Snekkerskola på Tynset. I denne tiden startet han også med treskurd.

Fra 1942 til 1943 og fra 1946 til 1953 utdannet han seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og ved Bjarne Engebrets malerskole i Oslo.

I 1950 etablerte han sitt eget verksted i Oslo.

Reiste fra Tynset

Magne reiste fra Tynset under krigen for å utdanne seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Men krigen gjorde utdannelsen vanskelig for ham. Det var arbeidsplikt og hans første arbeidsgiver ved en snekkerifabrikk nektet ham fri til skolearbeid.

Senere fikk han arbeide innen jordbruket og kunne reise til Tynset om sommeren for å oppfylle sin arbeidsplikt, mens han kunne bruke tiden ved skolen til å fordype seg i kunsten.

Treskurd

I sine yngre år startet han med treskurd på Tynset. Fra 1946 hospiterte han i 7 år ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole ved siden av at han arbeidet med maling og teaterdekorasjoner, gikk over til mosaikkarbeider for så å vende tilbake til grunnmaterialet tre – malt tre.

Opp gjennom årene fant han fram til sin særpregede form – en modernisering av gammel folkekunst.

 Ornamentikken

Ved statens håndverks- og kunstindustriskole gikk han i tre år hos overlærer Thorbjørn Lie Jørgensen, som førte ham inn i den norske ornamentikken og som ble grunnlaget for hans videre arbeider. Lie Jørgensen var kjent som designer for sølvvarer. Her fant vel Magne også fram til sitt særpreg, i følge hans egne uttalelser til avisa Fjell-Ljom i 1977. I tre år gikk han i modeler-klassen, som også gav ham en utvikling i form. I klassen for ornamentikk og fargelære studerte han det som på biblioteket var tilgjengelig av folkekunst fra alle deler av verden.

Han tok tak i folkekunsten, studerte all verdens folkekunst for å finne ut mer om våre urgamle tradisjoner. Men som han selv sa til "No'nyss" i forbindelse med sin 80-årsdag i mai 1996, fant han ikke sin egen uttrykksform før han tok utgangspunkt i vår egen kunsttradisjon og videreutviklet den til sin særegne stil.

Etter disse studiene ble han klar over at det var den norske folkekunsten han måtte arbeide videre med. Her ble han også overbevist om at norsk folkekunst er fullt på høyde med annen folkekunst.  

Dekorasjoner

I de første årene etter krigen arbeidet Magne sammen med teatermaleren, Kåre Hegle, med dekorasjoner av flere teatre i Oslo. Han ble også Hegles assistent. Kåre Hegle var en god læremester og særdeles rik på ideer.

Fajanse-mosaikk

Østlendingen skrev en gang mellom 1952 og 1953 at Magne Neby Holter var representert ved den norske brukskunstutsilllingen i Chicago og at fajanse-mosaikken falt i amerikanernes smak.

Om teknikken fortalte han at han malte fajanseplatene, samme slag som ble brukt i badeværelser, og brant dem i en spesialovn. Arbeidet videre besto i at han tok hammeren og knuste platene. Det var da arbeidet tok til for alvor. Stykke for stykke skulle settes sammen til et bilde, og det ble småstykkenes forskjellige farger som skapte fargevirkningene. På forhånd hadde han utarbeidet en skisse som dannet grunnlag for mosaikk-bildene han skapte.

Holters fajanse-mosaikk ble mest bukt som bordplater på salongbord samt til veggdekorasjoner.

Etter Chicago-utstillingen fikk han bestilling på 50 bord til USA.

Fajanse-mosaikk var ifølge Østlendingen et nytt område og det hadde kostet Magne store anstrengelser og finne fram til de gode resultatene han allerede da hadde oppnådd.

For østerdølen arbeidet intenst med forenkling og stilisering i en god form. Det var det akademiet trengte. Neby Holter fikk tilbud om fast stilling. Men dette kunne han ikke tenke seg. Han ville heller være tro mot sitt verksted i Oslo.