Hun var fra gården Haugen i Loen i Nordfjord og han fra slektsgården Bortistu Neby på Neby i Tynset.

Rauland

Magne Holter studerte folkekunstens formkultur og var særlig opptatt av de abstrakte geometriske formene og stiliserte naturmotivene han fant i den gamle folkekunsten. Han var også opptatt av fornyelse av folkekunsten.

Han var god venn av folkekunstgranskeren og forfatteren Kristian Kildal. Disse to, sammen med flere andre, la det ideologiske grunnlaget for Folkekunststudiet ved Akademiet i Rauland.

I mange år var han gjestelærer på studiet i folkekunst samt fast kursholder på de treukers sommerkursene ved Akademiet, og Kjellaug var noen ganger med.

I Rauland ble ekteparet gode venner med billedhugger Knut Skinnarland og kona Tove, maleren Kaare Espolin Johnson og Åsta og Øystein Kostveit. Sistnevnte var begge knyttet til studiet.

I alle år, så snart sommeren kom, dro Kjellaug og Magne ut fra byen og det vesle husværet sitt der. Først opp til Tynset.

Tynset

I alle år, så snart sommeren kom, dro ekteparet ut fra byen og husværet sitt der. Først opp til Tynset og Magnes slektsgård på Neby.

Mens skissene til Magnes arbeider for det meste ble til i hovedstaden, ble den endelige utformingen gjort på Tynset, fortalte han til avisen Fjordingen i 1991.

Her samlet Magne gamle venner rundt seg.

Tekstilkunstneren Kjellaug satt ved veven sin. Men rett som det var, var det ønske om kaffe og vafler.

Kjellaug vevde et lite, humoristisk teppe om dette, kanskje med en oppgitt undertone.

Hun fikk flere oppdrag på Tynset.

Loen

Utpå sommeren dro ekteparet til Loen i Nordfjord i Stryn kommune i Sogn og Fjordane hvor Kjellaug var født 7. mai 1922.

Her var Kjellaug i sitt ess. Hun tråkket gamle stier, og likte spesielt godt å klatre i fjellet. Hvert år var hun på Skåla, 1.848 meter over havet, med utsikt over fjell og tinder.

Så vevde hun, og flyttet gjerne veven med seg ut i skogen.

Mange av teppene hennes viser motiv fra den frodige Vestlandssommeren og foss og fjell.

Opprinnelig malte hun, men interessen skiftet til billedvev på 1960-tallet og hun debuterte på Statens Høstutstilling i Oslo i 1970.

Magne var lidenskapelig laksefisker og holdt seg nede ved Loelva, og vedgikk gjerne at det var fiskingen som trakk ham til Loen.

Drev på med sitt

Når Kjellaug ble spurt om ekteparet diskuterte hverandres arbeid, svarte hun at det var sjelden.

Det var bare om den ene ble spurt direkte av den andre.

De drev helst på med hvert sitt.

Det var en gang at Magne hadde kritisert et teppe Kjellaug hadde vevet. Neste dag var teppet borte! «Da lærte jeg noe», sa Magne. Kjellaug var nok sin egen strengeste kritiker. Det var ikke sjelden hun rakk opp. Hun hadde store krav til seg selv, og krav om kvalitet.

Med sin mangeårige utdanning i tegning, var det en selvfølge at Kjellaug laget sine egne kartoner. Men det fantes de som trodde at Magne hadde laget dem. Men da protesterte Magne tydelig. Han mente og visste at Kjellaug tegnet mye bedre enn han.

Kjellaug var innadvendt og beskjeden, så det kunne gi seg slike utslag som fortalt over.

Magne var utadvendt, pratsom og åpen. Slik var de svært ulike, men det er nå ikke så uvanlig i et ekteskap. De respekterte hverandres arbeid, væremåte og gav hverandre nødvendig frihet.

Magne var håndverkeren, eller kunsthåndverkeren, en dyktig og kreativ håndverker med mye nyskapning. Kjellaug var mer kunstneren med kunstnersinn.

Når avisa Fjordingen i juni 1991 spurte ekteparet hva de hadde til felles i kunsten, kom det kontant fra begge at uttrykksmåten var forskjellig, men det rare var at de var forholdsvis like i fargesynet.

Magne var født på Tynset 4. mai i 1916. Han døde 18. februar 2000 og er gravlagt på Tynset kirkegård.

Kjellaug var født i Loen i Nordfjord 7. mai 1922. Hun døde 2. april 2017 i Stryn omsorgssenter/Loen, 94 år gammel. Kjellaug ble gravlagt fra Loen Kirke tirsdag 11. april.