Neby er det gamle sentret i Tynset og Nord-Østerdal. Neby nevnes i skrift først i 1578, men bosettingen er selvsagt mye eldre.

Bildet over er fra 1878.

Den gamle ferdselsveien gjennom Østerdalen krysset Glomma ved Neby. Her krysset veiene fra Oslo via Kvikne til Trondheim, veien fra Røros til Alvdal, Folldal og Gudbrandsdalen.

I følge kongelig resolusjon av 19/6 1744 ble det et årlig holdt marked i ni dager fra og med 16. februar på Neby. Det ble opphevet fra 1783 på grunn av «den drikk og annen uorden som det blev årsak til».

På Neby lå også den første faste skolen i Tynset.

Antakelig har prestegården – Tynset – vært hovedgården, mens Neby, Østby og Often ble bebygd etter hvert og gitt navn i forhold til hovedgården.

Den første kirken lå litt lenger oppe i lia i forhold til dagens, ovenfor Østby, ut for Østigård. Kirken og prestegården var åndelige sentrum, som også ga husrom og overnatting til veifarende. Ved kirken ble det også skole, Eggen skole.

Verdslig sentrum

Gårdene på Neby lå sentralt, så her utviklet det seg et verdslig sentrum.

Neby Østre, nabogården til Bortistu(en), var tidlig et sentrum. Det var her den kjente engelske sosiologen Thomas Malthus tok inn i 1799. Eier var da Melchior Blomberg. Hans datter, Anne Christine, ble gift med Peder Tangen, som fikk skjøte på gården i 1811. Fra da av het gården bare Tangen og her ble det butikk, gjestgiveri og skjenkested. Tangenfamilien drev sin virksomhet i hundre år.

Også ellers på Neby ble det aktivitet, flere butikker og meieri.

Men da Rørosbanen ble åpnet i 1877, utviklet sentrum seg på stasjonsiden på andre siden av Glomma og Neby ble etter hvert forlatt som sentrum, selv om de mest standhaftige holdt ut lenge.

Tynset hadde to meierier en tid, bøndene vest for elva ville ikke over på stasjonssiden.

Tangen solgte og avviklet butikken og gjestgiveriet i 1911.

Siste forretning ble nedlagt rundt 1975.

Mange gårder

Østre Neby, senere Tangen, er muligens den eldste gården. Men det ble mange gårder og hver gård ble delt i mange bruk. Hovedbruka var Tangen, Bortistuen og Nordigarden, dessuten Nylænd. Men Bortistuen var en tid delt i fire bruk, og det finnes også spor etter Lillestu og Uttistu.  Nylænd var også to bruk. En del av de gamle brukene ble slått sammen med hovedbruket. Tangen kjøpte også opp noen. Men i alle fall var det tettgrendt, så Neby må i mangt ha liknet en liten landsby.

OVERSIKTSBILDE: Oversiktsbilde fra Neby cirka 1950, med kirken på egga, med Eggen skole ytterst på kanten. Bortistu Neby ligger midt på bildet, bak det store fjøset hos Tangen. Bak til venstre ligger Nordigarden. Til høyre ligger Østhagen, et nybruk fra cirka 1910. (Kilde: Tynset bygdebok)

BORTISTU: Bebyggelsen i Bortistu Neby cirka 1890. Fremst ser vi Bortistu, bak bebyggelsen på Tangen. I Bortistu sees fra venstre stabbur, østerdalsstua/barfrøstua og fjøset. Midt i bildet ligger eldhuset (som ligger lagret på Norsk Folkemuseum) og hovedbygningen. Mellom Tangen og hovedbygningen ligger to to-etasjes låver med kjørebru mot sør. Dette har senere blitt dagens stall. Disse låvene rommer sikkert kornlåve og stall. Dessuten ser det ut til at hovedbygningen har tatt et lite enetasjes påbygg ved kjellernedgangen. Ved kjørebrua til Tangen ligger et lite tømmerhus (muligens sommerfjøs) samt et brannsprøytehus (er nå i Museumsparken, Tynset Bygdemuseum).

SENTRUM: Neby sentrum cirka 1920. Den store hvite bygningen midt i bildet er Røstheim, bygget cirka 1900. Her var det butikk. En enda større bygning rett bak var meieriet. Tangen og Bortistu skimtes så vidt. De to låvene fra forrige bilde er borte. Gavelen på nåværende stall skimtes bak hovedbygningen. Fjøset hos Tangen er ombygd, blitt kortere. Det som er borte ble brukt til fjøs i Nordigarden.