Hovedbygningen er en tradisjonell midtkammersbygning. Inngangen er midt på bygningen.
Ifølge konservator Per Hvamstad, vet man ikke sikkert hvor gammel denne bygningen er. Men typen ble vanlig fra rundt 1850/60/70.
Magne Neby Holter har fortalt Hvamstad at bygningen var under innredning da hans bestemor, Mari Mortensdatter kom til gården fra Sandbakken. (Hun giftet seg med Holters bestefar Embret Jonson 2. juni 1874).
Med bakgrunn i mønsåsen og taktroa (se nedenfor), konkluderer Hvamstad med at hovedbygningen må være bygget av gammelt tømmer, kanskje fra en eller to tidligere Østerdalsstuer, og at midtpartiet er satt mellom to eldre bygg/Østerdalsstuer. Andre etasje er laftet på.
I 2001 ble første etasje av huset satt i stand til en liten leilighet. Leiligheten ble leid ut fra 2007 til 2014.
I 2014 ble første etasje i hovedhuset rustet opp slik at det skulle kunne fungere som serveringssted. Samme år ble denne delen tatt i bruk av driftige damer som åpnet Kafé Bortistu.
Bak en smal gang kommer en rett inn i kjøkkenet, som er forholdsvis lite. På kjøkkenet henger et lite hjørneskap gjort i fint snekkerarbeid og antakelig malt av Ole A. Beitdokken fra Fron i Gudbrandsdalen, kalt Bedokken.
Kjøkkenet har en liten klebersteinspeis som ble satt opp rundt 1970, da det også ble satt opp ny pipe.
På hver side av gangen er det et stort rom.
Til venstre er stua. Den er panelt med speilpanel og har et stort veggfast hjørneskap. Om noe av tømmeret under panelet i første etasje har dekor er ikke brakt på det rene.
Bortsett fra hjørneskapet i stua har ikke hovedbygningen veggfast innredning. Det er dør fra kjøkkenet og inn i stua.
Noen av møblene stammer fra gården, mens andre er av nyere dato.
Noe av kunsten som pryder veggene er malt av familien Holters siste eiere, kunstnerparet Magne Neby Holter og hans kone Kjellaug Haugen Holter.
Kulltegningene med motiver fra Neby, Bortistu Neby og fra regionen ellers er tegnet av Magnes eldste bror Eyvind Holter. Fotografiene er av stedet og av gårdens tidligere eiere, gjennom flere generasjoner.
Til høyre for gangen er det et tilsvarende rom. Hva dette har vært brukt til opprinnelig er litt usikkert. Det sto ei tid ubrukt, men ble så satt i stand til snekkerverksted for Magne Neby Holter. Samtidig ble det avdelt bad og WC.
Tidligere hadde dette rommet en diger klebersteinspeis. Den ble fjernet da det ble satt opp ny pipe på 1970-tallet.
Fra gangen går det ei bratt trapp opp til andre etasje, eller loftet. I trappeoppgangen henger kulltegninger av Eyvind Holter, kunsthåndtverker Magne Neby Holters eldste bror.
Etasjen er inndelt fire rom. I hver ende av bygningen er det et stort rom, som i første etasje.
Rommet over stua var inntil mars 2018 brukt som soverom. Da ble det gjort om til utstillingslokaler for noen av arbeidene til kunsthåndverkeren Magne Neby Holter.
Det store rommet til høyre i andre etasje er klesloft. Klesloftet har tømmervegger.
Over kjøkkenet er det to små soverom. Alle soverom er panelt.
Det ene soverommet er lager, mens det andre soverommet er gjort om til utstillingslokale for fire av teppene til tekstilkunstner Kjellaug Haugen Holter.
Et Still Leben malt av tekstilkunstneren samt hennes vev og noen av redskapene som brukes i veveprosessen er også utstilt i rommet.
Billedvevnadene er utlånt av hennes familie.
Påbygd med Østerdalsstue
Hovedbygningen i Bortistu var opprinnelig ei Østerdalsstue som senere ble bygd på en etasje, det vil si at den er satt sammen av to Østerdalsstuer. Andre etasje er laftet på. Den ene etasjen er også smalere enn den andre. Det sees godt i den nordre gavlen.
På loftet kunne man se, inntil taket ble restaurert høsten 2018, at deler av en gammel, dekorert taktro samt dekorerte sperrer var brukt under taktekkingen den gang huset ble påbygd. Det var også malt på mønsåsen og de øverste stokkene i gavlene mot øst og vest. Dette var ikke typisk for midtkammersbygninger slik som hovedbygningen på Bortistu er, men for Østerdalsstuer. Det tyder på at loftet tidligere var tak i ei Østerdalsstue, åpen under røstet med mønsås og dekorert taktro. Sperrene tyder på at det var et gammelt hus.
Taktro
Deler av ei gammel taktro er brukt under tekking. Det er tydelig at den gamle Østerdalsstua har vært et prakthus, i følge konservator Per Hvamstad. Han og håndverker Torgeir Rennemo avdekket de gamle malerarbeidene da de tok loftet i nærmere øyesyn høsten 2017, før taket skulle restaureres. Maleren er ukjent. Men det er en viss likhet med taktroa i Lonåsstua som står på Tynset Bygdemuseum, malt av en ukjent kunstner i 1780-årene.
Restaureringsarbeider
Alle husene på Bortistu Neby har lenge hatt stort behov for restaurering og vedlikehold.
Kjelleren og gulvet i hovedbygget var i meget dårlig forfatning. Sommeren 2017 ble det samt grunnmuren på hovedhuset reparert. Tynset Bygg gjorde jobben. Firmaet la også nytt tak på den fredede barfrøstua på gården samme sommer.
Fordums vinduer ble som nye
Gammelt glass og treverk er unikt. Målet med vindusrestaureringen var å ta vare på så mye som mulig av de gamle vinduene. Glassene er munnblåst. De som var knust ble erstattet med gjenbruksglass og/eller kulturglass. Fire ytter- og innervinduer i stua samt to inner- og yttervinduer på kjøkkenet ble først reparert på snekkerverkstedet på Rørosmuseet før de returnerte for videre utbedringer på Bortistu Neby.
På gården ble restaureringen gjennomført og finansiert gjennom kurset "Kulturminner for alle" i regi av Fortidsminneforeningens avdeling Hedmark i oktober og november 2017.
Bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os (t.v.), Kristoffer Wiig og Per Hvamstad fulgte nøye med på hva kursleder Olaf Piekarski fortalte om kitting og glass.
Nytt liv til gammelt gulv
I arbeidet med å restaurere stuegulvet var det også mye fagkompetanse inne i bildet. Eksempelvis fylkeskonservatoren og bygningsvernsenteret på Røros. Bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os forklarte Kirsten Thyrum, leder i Stiftelsen Bortistu Neby, og malermester Per Roger Bekken hvordan det måtte jobbes med de gamle treoverflatene og hvilke maleteknikker som måtte brukes for å oppnå best resultat.
Assadollah Kazemi og Per Roger Bekken rubbet, grunnet og malte gulvet. De sparklet med sparkel laget av slipespon og trelim. Da sparkelen var tørr, malte de gulvet. Jobben gjorde de på vegne av Malerbua på Tynset der Assadollah var malersvenn og Per Roger malemester.
Senere ga de gulvet i gangen samme behandling før veggene i stua ble malt.
Taket var pill råttent
Det var meningen å bruke den gamle taktroa og sperrene. Dette fordi de var dekorert av den samme maleren som har malt dekoren i Lonåsstua som står på Tynset Bygdemuseum. Men raftstokkene måtte skiftes. Den søndre delen av mønsåsen var knekt. Taktroa som delvis var laget av bakon var også råtten. Sperre-endene datt rett og slett av. De var pill råtne. Tilstanden på taket var enda verre enn stiftelsen trodde.
Avgjørelsen om å legge nytt tak ble tatt i samråd med bygningsantikvar Magne Kvam på Hamar og Kulturminnefondet på Røros. En reparasjon måtte skje raskt. Kulturminnefondet ga 50.000 kroner og fylkeskonservatoren ga 60.000 kroner til nødreparasjon for at den verste skaden skulle kunne stoppes. Stiftelsen Bortistu Neby har hatt et særdeles flott og godt samarbeid med dem.
Opprinnelig hadde bygningen spontak. Men på ett eller annet tidspunkt er det lagt nytt torvtak på spontaket. Senere er det igjen lagt lekter på torva og spikret på nytt tretak. Dette var pill råttent i 2018.
De gamle takene ble fjernet og nytt komplett tak med takpapp ble lagt i november 2018 av Tynset Bygg AS.
Sommeren 2020 vil det bli lagt nytt tretak.
Taktro
Da takene på hovedbygningen ble fjernet høsten 2018, ble den gamle taktroa og sperrene tatt vare på. De var brukt da hovedbygningen ble bygd på en gang på begynnelsen av 1800-tallet.
Det er viktig å ta vare på den dekorerte taktroa i Bortistu fordi denne dekoren er i mye bedre stand enn den i Lonåsstua som står på Tynset Bygdemuseum. I Lonåsstua er malingen svært slitt, særlig taket fordi det er malt med limfarge som ikke tåler væte. Lonåsstua er en viktig del av bygge-, bo- og dekorasjonsformidlingen i regionen, dekorer malt av en ukjent kunstner i 1780-årene.
