Over vises gården Bortistu Neby, gårdsnummer 75 bruksnummer 8 i 1878.
Stedet Neby nevnes i skrift først i 1578, men bosettingen er mye eldre.
En går ut i fra at første bruker på Bortistu Neby, opprinnelig Bortistuen Neby, er Elling Neby. Han er nevnt i krøttertellinga i 1657 og i matrikkelen i 1665. Han skatter av en halv gard i 1639 og betaler landsskatt i 1642 og i 1643. Sønnen Erik Ellingson skylder 2 ort i 1680 til rådmann Just Bing for 2 økser. Erik er lagrettmann i 1691.
Den neste brukeren kom fra Neby Østre. Embret Oleson Neby hadde latt gården Neby Østre (75-1) komme på fremmede hender, og kompenserte tapet med å ta over Bortistu i 1701 for 1 1/2 kalveskinn, en betegnelse for verdien på gårder på den tiden. Tre av Embrets sønner, Even, Esten og Peder, fikk i 1752 et tredjedels kalveskinn hver seg. Selv beholdt Embret 1/2 kalveskinn for å sikre seg et høvelig føderåd. Denne delen overtok hans yngste sønn Steen i 1761. Fra og med dette opplevde gården å bli splittet i to.
I skiftet etter Esten Pederson i 1755 heter det at Esten hadde påbegynte ei stue, men rakk ikke å få tak på den før han døde. Bruttoformuen på Bortistu var da på 163 riksdaler, to ort og 14 skilling. Av husdyr var det to hester, seks storfe, ti sauer og seks geiter.
Enka etter Esten het Ingrid, født Tollefsdatter Sørsten. Hun og den to år gamle sønnen Peder overtok Estens del av eiendommen.
Solgte sprit
Men enka fikk problemer med loven, da hun forsøkte å tjene noen riksdalere ekstra på å selge sprit.
Et dansk brennevin, nærmere bestemt fire og en halv tønne Flensk-borger, ble funnet på gården. Det var etter Ingrids utsagn trondheimsmannen Mattias Borch som eide brennevinet, og Ingrid skulle selge det for ham på Neby. Ingrid ble dømt til å betale 10 riksdaler til Oslo hospital, og alt brennevinet ble beslaglagt.
Samlet
Bortistu Neby var en tid delt i fire bruk, og det finnes også spor etter Lillestu og Uttistu.
Sønnen Peder tok over 3/3 kalvskinn etter de tre brødrene i 1781, da han vel voksen var blitt. Denne andelen ble fradelt Bortistu Neby, og kalt Bortistuen Nedre.
Evens datter Beret tok over denne eiendommen, og ga skjøtet til Embret Erikson Nordigard i 1813, etter at Embret hadde giftet seg med ei jente på gården som het Kari Jonsdatter i 1805.
Men Embret sørget for at gården igjen ble samlet i 1823, da han fikk skjøte på det resterende halve kalvskinnet. Herfra og til innpå 1990-tallet var det denne familiens etterkommere som regjerte gården.
Bjørneskytter
Embret var bjørneskytter, fortelles det. Blant annet skjøt han en bjørn på åte i Kløftenget i Gammeldalen. I "En bygdehistorie av Tore Aaen" hevdes det at stedet den dag i dag kalles "Bjønnaga".
Bortistu Neby hadde seter både i Gammeldalen og på Milskiftet på Åsan.
Embret og Karis barnebarn Embret Jonson fikk i 1877 skjøte pålydende 1.655 speciedalere. Dette tilsvarte 6.620 kroner. Tre år tidligere giftet Embret Jonson seg med Mari Mortensdatter Sandbakken. De fikk blant annet datteren Marit som 9. mars 1903 giftet seg med skattefullmektig August Kareniusson Holter fra Sørskogbygda som ble drivere av Bortistu Neby.
Stiftelse
Marit Embretsdatter Bortistuen og August Kareniusson ble foreldre til Eyvind 26.12.1903, Asbjørn 26.09.1907 og til kunsthåndverkeren Magne 04.05.1916. Asbjørn var ugift. De tre brødrene var alle barnløse.
21. desember 1949 giftet Magne seg med tekstilkunstneren Kjellaug Haugen Holter fra Loen.
17. februar 1997 ga ekteparet, gjennom et gavebrev med spesifikasjoner, gården Bortistu Neby, gnr. 75 bnr.8 i Tynset kommune til Stiftelsen Bortistu Neby. Gavebrevet ble ikke tinglyst før 2. mai 2002. Testamentet hvor gaven også framgår er datert 29. april 1996. Tinglyst 2. mai 2002.
Magne Neby Holter gikk bort 18. februar 2000. Kjellaug Haugen Holter døde i Loen 2. april 2017.
Bortistu Neby
Nedenfor vises gården i flere epoker, flest av dem på 1900-tallet.
Under sees bebyggelsen i Bortistu Neby i 1878. I midten ligger Østerdalsstua/Barfrøstua med påbygg i en etasje. Til venstre ligger et tømmerlaftet fjøs. To stabbur står til høyre i bildet. Helt ytterst til høyre ligger eldhuset. Foran stabburene ligger hovedbygningen. Mellom Tangen og hovedbygningen står to toetasjes låver med kjørebruer. Mellom de to låvene, mot kjørebrua på Tangen, vises et tømmerhus, muligens et sommerfjøs. Et brannsprøytehus er plassert ut til høyre for gården.
Bortistu i 1880-årene. Bak ligger gården Tangen. På dette fotoet er er det umulig å se om det fortsatt er ett eller to stabbur på gården. Østerdalsstua/Barfrøstua er nå på 1 1/2 etasje i og med at det er bygget på et felles loft over begge bygninger. Fjøset til venstre ser nytt og større ut. Hovedbygningen har et lite påbygg ved kjellernedgangen. Midt i bildet sees heiseanordningen for å kunne hente opp vann fra brønnen. Ellers står husene som på det forrige bildet.
Bortistu en gang mellom 1917 og 1920. Mellom gården Tangen og hovedbygningen er begge låvene med kjørebruer revet. De to bygningene er brukt til å bygge stallen som ligger parallelt med den store låven tilhørende Tangen. Slik er den også plassert i dag (2017). Det lille påbygget ved kjellernedgangen til hovedbygningen er revet. Det ser ut til at fjøsetbygningen har fått kjørebru, og det er bygget stakitt rundt hele tunet.
Bortistu rundt 1940. Nå er det bare ett stabbur på gården. Hvor det andre ble av vites ikke. Brannsprøytehuset er revet, og må nå være flyttet til Museumsparken, Tynset bygdemuseum. Stakittet omkranser nå kun husene på gården.
Bortistu Neby i 1945. Det ser ikke ut til at det har skjedd store forandringer på gården siden 1940 foruten at en del av beplantningen er fjernet.
Østerdalsstua/Barfrøstua ble fredet i 1923.
Bildet er udatert, men må være tatt før 1952 fordi eldhuset fortsatt står ved stabburet. Gårdsplassen har også fått flaggstang. Anordningen som gjorde det mulig å hente vann i brønnen på tunet er fjernet. Tilbygget på venstre side av Østerdalsstua/Barfrøstua som har fulgt huset siden 1878 er med.
I 2017 er det seks hus på gården. Hovedbygningen, Østerdalsstua/Barfrøstua, fjøset, smia, stallen og stabburet.